Hackere har tatt kontroll over kjøle- og fryseanlegg i europeiske dagligvarebutikker og skrudd temperaturen opp mot 50 grader. Matvarer er ødelagt og butikker påført store tap. Men det mest urovekkende er kanskje ikke det som har skjedd med kjølediskene. Det er hva hackerne kan angripe neste gang.
For hvis noen kan manipulere et kjøleanlegg via internett, hva annet kan de få tilgang til?
Dørlåsene i bedriften din? Ventilasjonsanlegget? Produksjonsmaskinene? Eller den gamle skriveren som ingen har oppdatert på flere år?
Dette bør være en tankevekker for norske bedriftsledere.
I dag er langt mer enn PC-er og servere koblet til internett. Vi fjernstyrer bygninger, overvåker produksjon, kontrollerer adgang og administrerer tekniske installasjoner fra hvor som helst.
Det gir store fordeler. Men det skaper også nye innganger for hackere dersom utstyret ikke er tilstrekkelig sikret.
Og konsekvensene kan være langt mer alvorlige enn tap av data.
Angrepene mot kjøleanleggene viser at dette ikke bare er teoretiske problemstillinger. Cyberangrep kan få direkte konsekvenser for den fysiske driften av en virksomhet.
Og angrepet trenger ikke starte i produksjonssystemet for å ramme produksjonen. En hacker kan forsøke å ta seg videre fra en langt mindre kritisk enhet dersom nettverket ikke er godt nok sikret.
De fleste bedrifter har etter hvert forstått betydningen av å beskytte PC-er, servere, e-post og andre sentrale IT-systemer, men hva med alt det andre?
En adgangskontroller installert for åtte år siden. Et kamera som leverandøren fjernstyrer. En skriver med utdatert programvare. Eller en produksjonsmaskin som fortsatt benytter et gammelt styringssystem. Dette er eksempler på såkalt IoT (tingenes internett) og OT (operasjonell teknologi).
Utstyret leveres ofte av forskjellige leverandører, som også har egne løsninger for fjernstyring og vedlikehold. Resultatet kan være at bedriften har systemer tilgjengelig fra internett uten å ha oversikt over hvem som har tilgang, eller hvor godt de er sikret.
Det du ikke vet er tilgjengelig, er det vanskelig å beskytte.
Bedriften kan ha investert betydelig i IT-sikkerhet og likevel ha gamle, sårbare enheter som er tilgjengelige fra internett. Det avgjørende er å vite hvor svakhetene finnes, hvor alvorlige de er, og hva som må gjøres for å redusere risikoen.
Med Sodvins Sårbarhetssjekken hjelper vi bedrifter med å avdekke nettopp dette.
Vi kartlegger virksomhetens digitale angrepsflate og undersøker hvilke systemer, tjenester og enheter som er eksponert mot internett. Dette inkluderer også relevant IoT- og OT-utstyr, som produksjonsutstyr, tekniske styringssystemer, adgangskontroll og kameraovervåking.
Vi undersøker sikkerhetsstatus og ser etter kjente sårbarheter, utdatert programvare, feilkonfigurasjoner og tjenester som ikke burde være tilgjengelige utenfra.
Resultatet er en oversiktlig rapport som gir ledelsen svar på tre viktige spørsmål:
Hvor er vi sårbare?
Hvilke svakheter og mulige innganger finnes?
Hva er risikoen?
Hvor alvorlige er svakhetene, og hvilke konsekvenser kan de få for virksomheten?
Hva bør vi gjøre?
Hvilke tiltak bør gjennomføres, og hva bør prioriteres først?
Sodvin kan også bistå med å utbedre svakhetene og etablere nødvendig beskyttelse.
Kjølediskene i Europa er en kraftig påminnelse om at cyberangrep ikke bare handler om stjålne data og datamaskiner som slutter å fungere.
De kan stoppe produksjonen, sette tekniske anlegg ut av drift, påvirke den fysiske sikkerheten og påføre bedrifter betydelige økonomiske tap.
Som bedriftsleder trenger du ikke vite hvordan hackere arbeider. Men du bør vite hva de kan få tilgang til i din virksomhet.
Det kan Sodvin hjelpe deg med.
Finn svakhetene før hackerne gjør det. Sjekk bedriftens sårbarhet